Thursday, March 8, 2007

Ode til det digitale speilreflekskameraet

produsentlinker...
stående modus...
lysfølsomhet...
X-sync speed...
eksponeringsmåling...
blenderprioritet...
i-TTL-programblitz...
eksponeringskompensasjon...
Auto Exposure Bracketing...
hvitbalanseindikator...
målingsmodus...
stillbildeformat...
fyllingsmodus...
langsom synkro...
AF-illuminator...
TTL phase detection...
nærgrense...
asfærisk linse...
PictBridge-støtte...
tekstinnmating for Exif-topplinje...
pentagonprisme...
apertur...
okularbeskyttelse...
kompositt videoutgang...

puh - tror gode gamle camera obscura er mer innen min rekkevidde..!

Gratulerer med dagen!


Kvinnedagen 8. mars

8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Den ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York 1908, da kvinnene kjempet for stemmerett. To år senere (1910) ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag av medsøstrene i Europa. Forslaget kom fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København 1910.

Allerede året etter ble oppfordringen fulgt med markeringer i flere land, men selve datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner demonstrerte denne dagen. Demonstrasjonen deres ble opptakten til den russiske revolusjon. Derfor bestemte Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin (1870-1924) i 1922 at 8. mars skulle være en kommunistisk festdag. Dagen kom til å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen fram til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet.

I Norge var feiringen av 8. mars stor blant annet i 1915, under 1. verdenskrig. Da arrangerte Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et folkemøte for fred, der blant andre Aleksandra Kollontaj fra Russland talte.
Etter dette var det markeringer både i regi av kvinner knyttet til Arbeiderpartiet og kvinner knyttet til Det kommunistiske parti (stiftet 1923).

Under 2. verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelser og konsentrasjonsleire, og markerte dagen i hemmelighet. Etter krigen stod det nystartede Kvinnenes demokratiske verdensforbund (senere Norsk kvinneforbund) for å holde dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering sammen med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.

Idag brukes 8. mars over mange deler av verden, som en markering av kvinners kamp for likestilling, utvikling, fred og rettferdighet.


kilder:
http://www.kampdager.no/arkiv/mars/

Wednesday, March 7, 2007

Tro smo konosoro

Tro smo konosoro po Hobro ploss
Sott o spolto po on kontroboss
So kom on konstobol,
bsporte hvo do vor
Tro smo konosoro po Hobroploss

Monday, February 19, 2007

Das Kontrafagott


Das Kontrafagott ist ein Musikinstrument mit Doppelrohrblatt, der tiefste Vertreter der Holzblasinstrumente im Orchester. Der Name kommt von der Kontra-Oktave, deren profunde Töne es erzeugen kann, baulich im Prinzip um das doppelte verläntertes Fagott (im englischen gibt es auch die Bezeichnung double bassoon). Im Orchester wird es als Nebeninstrument von Fagottisten gespielt, die das Instrument gern abgekürzt "Kontra" bezeichnen.

Die Tonerzeugung und der grundsätzliche Aufbau des Kontrafagotts sind identisch mit dem Fagott, auch die grundsätzlichen Griffe sind weitgehend identisch, klingen aber eine Oktave tiefer als dort.
Die Röhre ist drei bei vier mal geknickt und die schwingende Luftsäule ist 5,93 m lang. Anders als sein kleiner Bruder kann das Kontrafagott, abgesehen von S-Bogen und Doppelrohrblatt, nicht in mehrere Teile zerlegt werden, da die Mechanik (der Klappen) sich aufgrund der enormen Grösse des instruments auf den ganzen Korpus erstreckt.
Frühe Kontrafagotte hatten als tiefsten Ton das Kontra-C, heute gehen die meisen Instrumente bis zum Subkontra-Bb oder A, seltener zum Ab. In dieser tiefen Lage bedeutet ein Halbton allerdings eine Verlängerung der Luftsäule um bis zu 40cm, oft gibt es daher austauschbare Schallstücke, die man je nach benötigtem tiefsten Ton einsetzen kann, um keinen unnötigen Ballast am Instrument zu haben. In der Höhe ist ungefähr beim klingenden c1 (notiertem c2) das Maximum erreicht, die meisten Komponisten gehen aber nicht über das a hinaus, da der Klang im obersten Register nur dünn und gequält ist.

(Kilde: bl.a. www.wikipedia.de)

Kvelden lister seg på tå..

-og mørket har senket seg over Odense og Danmark. Dagens øvelse er over og kveldsmaten fortært. Det er forresten litt finurlig, dette med måltider i Danmark: måltidet danskene kaller for frokost, er midt på dagen, tilsvarende vår lunsjtid! Og når vi attpåtil får servert varm middagsmat på det måltidet (kl13), går hodet mitt på en liten snurr. Da spiser jeg jo to frokoster og en kveldsmat (måltidet kl17 er aftensmad [æftensmæææ]) om dagen!
Dansk er et friskt språk med mange bløde konsonanter og sluking av ord og uttrykk. Orkesterkurset jeg er på er for musikkstudenter fra hele Europa - så langt har jeg oppdaget engelsk-, tysk-, fransk-, hebraisk-, dansk-, svensk-, norsk-, japansk-(!), polsk-, finsk- og russisktalende personer. En eksotisk blanding! Dirigenten (Douglas Adams, en dyktig og morsom brite) har tilfeldigvis tilbrakt noen år i Japan, og snakker derfor titt og ofte på japansk til våre to venner på fagott og obo :)

Ikveld er det jam på Dexter, Odense sentrums jassvugge, hvor jassfolket fra konsen tar turen og rister av seg øyeblikkets oppstående linjer og progresjoner. Vi tenkte å ta turen og høre kva for eit stoff disse danske improvisatørene er limt ihop av - gleder meg!

Håper det står bra til hos samtlige eventuelle lesere, og at du har det kjempe i USA, Tuva! Hadde helt glemt at du skulle åka... Men nå som du er der - have fun! Gi Bush fem fra meg.

Bløde hilsener og trådløst nett på hotellrommet fra Ingunn

Friday, February 16, 2007

Den nye verden


Hvis du eier tusen plommer,
kan du leve hele året,
har du hull i dine lommer,
kan du klø deg selv på låret.

Jeg har hverken tusen plommer
eller hull i mine lommer.
Jeg har bare godt humør,
og kan klø meg når det klør

(tekst: Halvdan Rasmussen/Inger Hagerup,
melodi: M. J. Nissen)

En fin liten trall som vi (Tora, Ingrid, Øyvind og jeg) sang på t-banen igår på vei til konserthuset. Kjenner jeg har et hakket mer komfortabelt forhold til denne sangen, sett i forhold til Turangalîlia-symfonien av Olivier Messiaen, som var repertoar for konserten med Oslo-filharmonien. Har lyst til å skrive noe om det her, men klarer ikke finne ordene - ny musikk og kunst er så vanskelig å forstå seg på! Men så er kanskje ikke å forsøke å forstå seg på det rette å gjøre heller... Etter hver nye, halsbrekkende samtidskunstopplevelse, blir jeg sittende med spørsmål som "Hva er kunst?" "Hva er musikk?"
Jeg begynner å innse at kunsten for lengst har gått vekk fra strebenen etter å behage og underholde sin publik. Kanskje er det derfor jeg kastes oppi denne indre konflikten i hver omgang med nyere kunst? Fordi jeg er "oppdratt" etter (funksjons)harmoniske rammer, og ikke kan et ord av språket den nye kunsten snakker?
Kanskje vet ikke kunstnerne helt hvilket språk de snakker selv...
Lurer på hva som skjer videre i musikk og annen kunst.

Jeg skulle gjerne viet litt respekt og positiv oppmerksomhet til kunstneren som stiller ut strekmanntegningene sine på Nasjonalgalleriet ("det der kunne et barn ha gjort!").
Han har sikkert måttet streke opp mange ganger før han ble fornøyd...

Enn så lenge drar jeg en ukes tur til Odense for å bærte fagott og kontrafagott i et studentorkester. Ironisk nok står bl.a. Lutoslawskis 1. symfoni på programmet... Men å framføre dette merkelige er liksom ikke fullt så absurd og vanskelig!
En evig lang diskusjon... Hei så lenge!

Wednesday, February 14, 2007

Lovløse tilstander


Jack var en mann uten ære
Han lot naboen låne gressklipperen
men da han somla med å levere den tilbake
trakk Jack revolveren og skøyt

Fra sykesenga sa naboen: Aldri i livet
om jeg leverer noe tilbake
til en sånn idiot
som plaffer ned folk for en gressklipper


(fra en plakat på 11-trikken)

Tuesday, February 13, 2007

Ped-lærdom #1, 13. feb 07



Jean Piaget


Jean Piaget levde fra 1884 til 1980. Han var et barnegeni, og tok en doktorgrad i biologi i en alder av bare 22 år. Under oppholdet på universitet ble interessen for psykoanalysen vekket.
Piaget var en veldig erkjennelsesorientert, belyst og belest mann, innenfor mange forskjellige emner (både i og utenfor pedagogisk psykologi).
Fra 1929-1975 var han professor i psykologi ved universitetet i Genève.

Innflytelse utenfra
Blant de forskerne og tenkerne som hadde innflytelse på Piaget, finner vi bl.a. Alfred Binet (intelligenstestenes far), Charles Darwin og Rudolf Steiner.
Intelligenstestene var noe han spesielt rettet fokus mot - etter studiene begynte han nemlig å undervise på en gutteskole drevet av Alfred Binet. Men Piaget gikk nye veier: istedet for å gjøre rede for hva barna som ble testet mestret, så han heller på hva de ikke mestret.
Hva gjorde barna feil?
Og hvorfor gjorde 7/8-åringer andre feil enn 11/12-åringer?
Han oppdaget at barn gjennom oppveksten har ulike måter å tenke logisk på! Dette har også med de kognitive skjemaene å gjøre - et viktig begrep knyttet til Piagets arbeid (se litt lenger nede i teksten).

Viktige begreper knytta til Piaget
For å forstå Piagets pedagogiske teorier, er det nødvendig å kjenne til noen av de mange begrepene han benytter. Under følger noen:

1. Adaptosjon
  • Adaptosjon handler om hvordan mennesket tilpasser seg tilværelsen rundt seg. Piaget skiller mellom to typer adoptosjon:
    1. Vi mottar inntrykk fra omgivelsene, og de påvirker oss på ulike måter. Vi knytter inntrykkene til tidligere erfaringer og opplevelser, og kjenner oss igjen. F.eks. er vi ofte på utkikk etter personer med like interesser eller fødested når vi begynner på en ny skole. Ved å knytte nye, uvante situasjoner til tidligere, vante opplevelser, skaper en trygghet.
      Denne typen behandling av inntrykk kalles for assimilasjon (som i ordet similar - lik, liknende).

    2. I tillegg til å assimilere nye inntrykk og gamle opplevelser, kan du bearbeide de nye inntrykkene og "legge de til" det gamle repertoaret av opplevelser. Du justerer og forandrer de kognitive strukturene slik at de kan ta inn nye sider ved omgivelsene. Denne prosessen kalles for akkomodasjon - en revisjon av egne oppfatninger.


2. Skjemaer
  • Alle inntrykk og opplevelser lagrer vi i skjemaer. Når vi opplever noe nytt, vil vi ofte sammenlikne det med (assimilere) et tidligere skjema, og slik tilpasse inntrykkene til noe vi kjenner fra før. Men etterhvert som vi utvikler oss fra barn til voksne, skjønner vi at det er langt mer i verden enn akkurat det vi har hørt om og opplevd. Når de gamle skjemaene ikke lenger er tilstrekkelige, vil det skje en reorganisering og forandring av skjemaene.
    Derfor er skjemaene i kontinuerlig reproduksjon, i og med at nye impulser hele tida vil ha innvirkning på det gamle.

Litt ped-lærdom

Har lenge drømt om å ha en hjemmeside med finurlige fakta om det ene og andre - litt av hvert, men generelt ting å bli klok på! Liker å plukke opp ymse fakta her og der og prøve å huske dem. Å skrive dem ned har jeg hørt vil ha en positiv effekt på memoreringsprosessen.
Som den pedagogikkstudenten jeg er, tenkte jeg det ville ha noe godt for seg å skrive ned ymse ped-tanker og ny lærdom fra timene her på bloggen.
If you don't mind...

Sunday, February 11, 2007

Nattjobbing...


-er en finurlig ting som skjer fra tid til annen. Dagen og kvelden bare renner ut av timeglasset, og igjen står de mørke timene. Stillheten senker seg - og jeg jobber.
Det er rart med det, hvorfor jeg ikke gjør arbeidet unna på dagen. Nesten så jeg mistenker meg selv å underbevisst utsette arbeidet fordi en indre del av meg gleder seg til natta og roen. For det er noe spesielt med disse timene. Jeg er gjerne litt redusert og trøtt, men steike hvor mange gode ideer og tanker jeg har fått ut av nattjobbingser!
Veldig gunstig er det ikke i lengden, med tanke på at resten av verden stort sett er våken og krever sitt på dagtid - rollen som subbende og halvsovende vrak er tøff å spille, og det er ikke lett å begrunne sin nattevirksomhet på en god måte i håp om forståelse i retur.
På landsbasis vil jeg tro vi utgjør en minoritet. En truet art.

Natteranglere - foren eder!
Mail to: ingunnfs@hotmail.com og bli automatisk medlem i "Wake up! - de årvåkne".
Fritt medlemsskap - ingen medlemsfordeler, ingen medlemsulemper. Del dine erfaringer og bli kjent med andre årvåkne.

Den amatørmessige (men dog følelsesladde) ode til natten


ode til natten

kjære natt
du er så fin


kjære natt
jeg liker deg

du er vakker
rolig
på urskiven har du ikke
flere timer enn
dagen
men allikevel
du har tid
...
tid
...
ingen maser
ingen venter
bare er
Ingunn, 12.02.07 kl.03:46