Monday, February 19, 2007

Das Kontrafagott


Das Kontrafagott ist ein Musikinstrument mit Doppelrohrblatt, der tiefste Vertreter der Holzblasinstrumente im Orchester. Der Name kommt von der Kontra-Oktave, deren profunde Töne es erzeugen kann, baulich im Prinzip um das doppelte verläntertes Fagott (im englischen gibt es auch die Bezeichnung double bassoon). Im Orchester wird es als Nebeninstrument von Fagottisten gespielt, die das Instrument gern abgekürzt "Kontra" bezeichnen.

Die Tonerzeugung und der grundsätzliche Aufbau des Kontrafagotts sind identisch mit dem Fagott, auch die grundsätzlichen Griffe sind weitgehend identisch, klingen aber eine Oktave tiefer als dort.
Die Röhre ist drei bei vier mal geknickt und die schwingende Luftsäule ist 5,93 m lang. Anders als sein kleiner Bruder kann das Kontrafagott, abgesehen von S-Bogen und Doppelrohrblatt, nicht in mehrere Teile zerlegt werden, da die Mechanik (der Klappen) sich aufgrund der enormen Grösse des instruments auf den ganzen Korpus erstreckt.
Frühe Kontrafagotte hatten als tiefsten Ton das Kontra-C, heute gehen die meisen Instrumente bis zum Subkontra-Bb oder A, seltener zum Ab. In dieser tiefen Lage bedeutet ein Halbton allerdings eine Verlängerung der Luftsäule um bis zu 40cm, oft gibt es daher austauschbare Schallstücke, die man je nach benötigtem tiefsten Ton einsetzen kann, um keinen unnötigen Ballast am Instrument zu haben. In der Höhe ist ungefähr beim klingenden c1 (notiertem c2) das Maximum erreicht, die meisten Komponisten gehen aber nicht über das a hinaus, da der Klang im obersten Register nur dünn und gequält ist.

(Kilde: bl.a. www.wikipedia.de)

7 comments:

Anonymous said...

Dette innlegget mente du virkelig, ser jeg. Du har lagt det inn tre ganger?
"Hvem min favorittkontrafagottist er", sier du?
Den soleklare seieren går til Lennart Nordløf-Knudsen.

Frank said...

Jeg føler meg ekskludert og trakkasert!
Hva ked oss skap-kontrafagott-elskere som ikke snakker tysk? Hm?
Jeg vurderer å melde dette innlegget til likestillingsombudet.
Du vil høre fra min advokat!

Anonymous said...

Frank hadde fransk på videregående i to år, lærte ikke en dritt, kan ikke si en setning på fransk (med unntak av "Mitt navn er Frank")...og han endte opp med bedre karakter enn meg, som faktisk kan og husker litt av tysken jeg hadde.
For livets glade gutter går solen aldri ned.

Frank said...

Når jeg tenker over det kan jeg faktisk mye mer tysk enn fransk... Måtte tenke meg litt om for å komme inn i fransk modus da jeg ikke klarte å se "Mitt navn er Frank" på fransk. Ganske ille...

Men jeg fikk 4 i fransk!:)

Ingunn. 22 år. Går. Veit og ikke veit en hel del. Stor tiltro til barteby. said...

Je m'appelle Ingunn!
Sliten og relativt glad har jeg just nu vendt tilbake fra ganske utland. Samtalen med ymse orkestermusikere har gått på diverse kvasiblandinger av europeiske og engelske språkgrupper. Har lært litt fransk, men glemt det igjen. Skal til Paris med treblåserne fra NMH i mars, og setter mycket pris på å lære noen fraser til da!
Et halvår med italiensk hos Tore Mortensen var dessverre ikke tilstrekkelig til å gjøre seg forstått i latinsk selskap.

Anonymous said...

Fuggi cor!

Cecilie Hoel said...

oj! ingunn! du har skrevet en hel skolestil-på tysk! haha!